Hvordan skal vi få barna til å slutte å mobbe når grådigheten står så sterkt blant oss voksne? Hvordan skal vi berge kloden og få bukt med sosiale ulikheter om finanseliten med skylapper og dollartegn i øynene får bestemme reglene?

Jeg leste Dagens Næringsliv til frokosten på flyplasshotell på Gardermoen i dag. Finansmenn og næringslivstopper tar ikke pappaperm fordi det forventes de skal bringe «store økonomiske verdier» hjem til familien, de skal ha hytte på fjellet, leilighet i Cannes og dra på weekendtur til New York. Trump kunne kjøpe seg presidentembetet i USA, alt er til salgs. Money talks, også i Norge. Det virker som våre verdier er i endring. Likhet og solidaritet byttes ut med materialisme og grådighet. Og ikke bare ses det på som helt greit, det oppmuntres til det. Hvilke forbilder har en BI-student? Hvilke etiske og moralske ledestjerner har finanseliten?

Skjermbilde 2018-01-27 kl. 20.27.24

I en annonse i Finansavisen i sommer stod det «Våre lesere bruker 8 ganger mer på armbåndsur!». Det var reklame for å få bedrifter til å annonsere for å treffe de rette folkene, det vil si de rike og velstående. På Hegnar Medias hjemmeside får vi en liten flik av hvilken verden finanseliten lever i. Uten blygsel reklameres det for Paretos regel, som sier at 20 % av befolkningen står for 80 % av forbruket. Rike og velstående ser altså på det som en regel – er det slik de forsvarer sin livsstil for seg selv? Og videre: «Toppledere kjøper mer, raskere og oftere enn resten av lederne i norsk næringsliv. Hegnar Medias lesere er ikke bare toppledere. De er også toppforbrukere! Og de har økonomisk frihet til å handle det de vil, når de vil!»

Wow. Finn meg ei bøtte, jeg tror jeg må kaste opp! Og minnes samtidig superkunstige Monaco med alle de latterlige rikingene med sine selvgode miner og yachter i havna. Trolig like ulykkelige, alle sammen. («Men hør nå gutten min, du må slutte å hakke på han småtassen i klassen din, han kan ikke noe for at han er liten og svak»).

Norge har alltid hatt en langsiktig økonomisk politikk som også har hatt som mål å fordele godene og ta vare på de svakeste i samfunnet. Men det føles som det er noe grunnleggende galt med samfunnet vårt og verdiene våre nå. Jeg føler på motløshet og maktesløshet, det nytter ikke å sloss mot disse vindmøllene. Sakte men sikkert blir også offentlige velferdstjenester som helse og utdanning privatisert, og paradigmeskiftet er i gang. Norge er i endring. Penger flyttes fra offentlig sektor over i privat sektor. Se på Koch-brødrene i USA som ikke legger skjul på at de vil avvikle all offentlig innblanding og forvaltning, slik at de private får fritt spillerom, og at befolkningen skal få «frihet» til å bruke sine egne penger på hva de vil, istedenfor å betale skatt til fellesskapet. Vi ser jo hvilket samfunn de er i ferd med å få. Her hjemme er Frp seg selv nok, og fremmer egoisme og proteksjonisme som sine viktigste verdier. Det er greit å ha spisse albuer, og idealet er å bli rik.

Metoo-kampanjen har avslørt hvor mye uanstendighet vi har rundt oss, og vi har all grunn til å miste troen på menneskeheten. Snusk, juksing, uærlighet, manglende respekt for andre, vulgaritet, grådighet, selvopptatthet og narsissisme – det er visst egenskaper som kan ta deg til topps i vårt kapitalistiske samfunn. Kanskje kan sosiale medier gi en transparens som vi trenger, og bidra til et ærligere og mer anstendig samfunn. Eller kanskje finner de seg bare finner nye mørke kroker å leke i.

Vi begynner å tro at vi trenger privat helseforsikring, alle vil stå fremst i køen. Kommentarfeltene på internett avslører folkesjela, det er skrekkelig mye grums. Fellesskapet byttes ut med et konkurransesamfunn – der finanseliten kan høste stadig større overskudd og ta ut profitt som de med stødig hånd sluser over i sin labyrint av selskaper og datterselskaper, holdingselskaper og oppkjøpsfond. «Fondene skulle investere i selskaper med potensial for høy vekst og avkastning. Disse porteføljeselskapene skulle styrkes finansielt og tilføres strategisk kompetanse med sikte på senere salg med gevinst for fondet». Grisene feites opp før de slaktes og selges videre til høystbydende. Norske arbeidsplasser eies av utenlandske oppkjøpsfond, hvis eneste mål er å maksimere profitten. Og folk skjønner det ikke, men lar seg isteden forlede med lavere priser på tax-freeen og boksekamper. Finanseliten og storkapitalistene har stor interesse av at befolkningen lydig spinner i hamsterhjulet, underholdt av Premier League og Paradise Hotel. Kjøp kjøp kjøp, skap overskudd for oss, vær nyttige idioter.

Jeg så en episode av «Black mirror» på Netflix med tittelen «Fifteen million merrits». I et framtidsscenario var mennesker redusert til tanketomme vulgære konsumenter av meningsløse produkter. Hovedpersonene som ønsket gjøre noe med dette og skape noe ekte, endte opp med å selv bli en del av dette systemet. De lot seg kjøpe, lot seg friste, lot seg bestikke. Eller ble tvunget, ble bedøvet, ble ydmyket. Systemet ødelegger og forderver  selv de beste – det nytter ikke sloss mot det.

Vi har en finanselite som styrer de store pengestrømmene. Finanseliten og blårussen fra BI og NHH har inngående kjennskap til de innviklede spillereglene og kodene i pengeverdenen som er utilgjengelige for oss andre som aldri kan få mer enn vanlig lønn. Det hadde kanskje vært greit, om vi kunne stole på at de styrte pengestrømmen til beste for samfunnet. Men det kan vi ikke i en globalisert verden. Demokratiet presses av privat e kapitalinteresser. Handelsavtaler ønsker åpne opp for å svekke kommunenes rett til å drive helsetjenester, det skal konkurranseutsettes og legges ut på anbud. Fellesskapets midler sluses vekk fra fellesskapet og over i lukkede pengebinger ala onkel Skrue. «Panama Papers» og «Paradise Papers» bekreftet vel bare det vi har trodd. Bedriftsøkonomien har klart å overta til og med i helsevesenet, der det nå snakkes om produksjon istedenfor pasientbehandling, ventelister er ordrereserve og pasienter er kunder. Taksameteret går- tikk takk. Systemet i seg selv skaper et sug etter flere syke folk. Money talks også her. Også leger lar seg forderve i jakten på villa og Tesla og materiell velstand, samtidig som de svikter sine idealer og moralske og etiske forpliktelser.

En artikkel i Berges Tidende skapte debatt i et diskusjonsforum for samfunnsmedisineren. To leger har startet ny klinisk med plastisk kirurgi (Plastikkirurgi1) i Bergen, og uttaler i intervju: «En moderne kvinne vil ikke se ut som lykketroll». De hudflettes av Helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF) hudfletter legene i for å promotere et negativt kroppssyn. Kirurgene kaller seg «psykologer med kniv», og vil drive klinikken som en «gourmetrestaurant». De hevder at de fleste kvinner ville operert brystene om det hadde vært gratis, risiko- og smertefritt. Jeg er glad for å se at vi er mange kolleger som reagerer på slike tilstander. Skal virkelig alt handle om penger, utseende og ting? De fortjener ikke bli kalt leger – det de driver med står i direkte motsetning til våre etiske regler i legegjerningen.

TV2 sier på nyhetene det er økning i ungdomskriminalitet. Nye tall viser samtidig at 40 % av unge sliter med psyken. Og mobbetallene på norske skoler går ikke ned, uansett hva vi gjør. Det handler om utenforskap og om å være skoletaper, sier politiet i Oslo. Man snakker samtidig om at man frykter «svenske tilstander», som om dette bare har med innvandring å gjøre. Arbeidsministeren intervjues på TV og er bekymret for alle som faller ut av arbeid, spesielt unge uføre. Og som samfunn bruker vi enorme summer på å fikse folk for å få dem tilbake i jobb. Arbeidsrettet rehabilitering har blitt milliardindustri, med pengeflom fra NAV til private aktører, eid av internasjonale oppkjøpsfond. Men hvorfor satser vi ikke mer på gode lokalsamfunn hvor folk kan bygge relasjoner? Og de som har det vanskeligst i samfunnet? Frivilligheten drives med lommerusk og dugnadsånd. De store pengene forsvinner til skatteparadis på Jersey og Panama, samtidig som fattige henter matkasser hos Kirkens Bymisjon.

Noen ungdommer jeg kjenner har nylig opplevd å bli frastjålet personlige eiendeler mens de var på fest med venner og kjente. Dyre jakker, nye sko. Hva forteller det oss om samfunnet vårt når ungdom helt uten skrupler stjeler andres eiendeler? Kanskje har de ikke råd selv å kjøpe dyre klær, for det er et voldsomt klespress med jakker til nesten 10.000 kroner. Men det sier noe om en helt grunnleggende respekt for andre og andres ting som er borte, og et syn om at det er greit å grabbe til seg litt ekstra – det er jo ingen som oppdager det. Men kanskje hadde de lest i Aftenposten om rikfolk som gjemmer vekk millionene sine i skatteparadis. Hva er vel en jakke eller et par sko i en slik sammenheng. Litt av noen forbilder de har, de unge i dag.

Nike og Adidas sloss om å være utstyrskongene i fotball. Nike håper å nå en omsetning på 385 milliarder kroner innen 2020. Adidas har et mål om 250 milliarder i omsetning. Fotball har blitt både brød, sirkus og religion. De største klubbene mottar milliarder hvert år for å spille med de rette merkene. Ellers hadde de ikke hatt råd til å kjøpe spillere som nå snart går for 2 milliarder. De henter selvsagt penger fra fansen også. Ei Man U-skjorte koster 799,-. For ikke å snakke om TV-avtalene vi betaler i dyre dommer for. Og all den skjulte reklamen gjennom kanaler som YouTube og EA-Sports som gjør ungene våre til fotballjunkies. Men viktigst av alt er kanskje at fotballklubber har blitt leketøy for styrtrike finansfolk som har blitt lei av FIFA på Playstation og heller vil leke litt på ekte. Nyrike oligarker fra Russland som har svindlet til seg store verdier fra befolkningen. Sheiker fra arabiske land som lar oljepengene gå i egen lomme. Det hele et symbol på en skakkjørt verdensøkonomi, og en grådighetskultur uten sidestykke. Kun Nils Arne Eggen tar til motmæle. «Messi er ødelagt. Selv om han tjener 300 millioner i året må han snyte på skatten».

I jobben som bedriftslege møter jeg mange som jobber i industrien, og jeg får høre mange historier. De forteller om hvordan bedrifter har sagt opp hundretalls ansatte, for å hyre de samme folkene inn på korttidskontrakter. Og de forteller om hvordan Statoil og andre store aktører presser prisene så hardt at bemanning og HMS blir satt under press. Og om hvordan moralen synker i takt med effektiviseringskravene og bruk av vikarbyråer. Milliardene flyter på toppen av olje-Norge, næringslivsledere og finansfolk har årslønner på 10-20 millioner, men på bunnen står stilasmontøren, sveiseren, isolatøren og industrimaleren og bærer den tyngste børa.

Jeg har ikke tillit til at finanseliten jobber for fellesskapet – de jobber for profitt og egeninteresser. Disse gutta konkurrerer om å bli best, tjene mest, kjøpe opp flest, få størst vekst, ha størst formue, være den største alfahannen og dominere på savannen. Vi spiller et spill der kun et fåtall kan spillereglene – resten av oss er bare brikker. Verdier dreneres vekk fra fellesskapet og over på private hender. Det er vanlige folk som betaler prisen for det, ved å løpe stadig fortere i hamsterhjulet. Vi gjøres til forbrukere som trenger skattelette slik at vi skal ha råd til å kjøpe oss alt vi ikke trenger. Helsevesenet må i økende takt må fikse og lappe sammen alle som ikke henger med i finanselitens rotterace for å skape mer profitt og overskudd. Og det er store økonomiske interesser i den nye «helseindustrien».

Med klimaendringene og de stadig mer vulgære forskjellene mellom den økonomiske eliten og vanlige folk kan det ikke fortsette som nå. Vi skaper et samfunn som gagner finanseliten, men ikke befolkningen. Noen få blir rikere og rikere, mens fellesskapet og befolkningen til slutt står ribbet tilbake. Kan vi håpe på bedre balanse gjennom at finanseliten kan få en større sosial samvittighet i framtiden? Jeg tror ikke vi skal legge alle eggene i den kurven.

Styrk finanstilsynet. Øk bevilgningene til skattemyndighetene. Start metoo-kampanje mot korrupsjon. Fortsett å avsløre bedrifter som gjemmer vekk penger. Ikke la finanseliten kjøpe seg innflytelse. Lag regler for lobbyvirksomhet på Stortinget. Slutt å gjøre overflod til noe å trakte etter. Få bukt med skatteparadis. Få noen mekanismer inn i økonomien som tvinger fram mer sosialt ansvar. Lag et nytt system der ikke vekst og profitt står øverst på lista. Endre arbeidsmiljøloven. Styrke fagbevegelsen. Motvirke sosial dumping og vekst i innleie. Snakk med ungene dine om hva som er viktig i livet. Gå til naboen og ta en kopp kaffe. Lag et samfunn som ivaretar disse verdiene:

  • Anstendighet
  • Ærlighet
  • Måtehold
  • Solidaritet
  • Bærekraft

Og vi kan ikke akseptere annet enn at dette skal gjelde finanseliten like mye som for legestanden, lærere, ungdommene våre, stilasmontøren og alle andre.

Så kjære Hegnar Media og dere andre som styrer de store pengene i samfunnet vårt; vær så snill å gjør noe med holdningene i finansverden. Det er ikke bærekraftig det dere driver med. Dere trenger ikke bruke 8 x så mye på armbånd som andre. Det er ikke et tegn på styrke, bare på narsissisme, selvopptatthet og pur idioti. Det er dessuten utrolig usympatisk. Nytter ikke med fancy dress og millionformue om du er en schmuck. Og husk; likskjorter lages fortsatt uten lommer.

Hilsen en som heier på vanlige folk

Reklamer