Fornemmelser for sykdom i egen kropp kobles opp mot medienes stadige gjentagelser om hvordan lydige samfunnsborgere kan unngå å rammes dersom de overvåker egen helse. (Boka «Snart er vi alle pasienter»)

Jeg har meg en runde på tredemølla for å få vekk litt av julefettet. Med TV-en på, føles 40 minutter som 20. Jeg varierer på hastighet og helningsvinkel. Når vinkelen går opp, må farta ned, og motsatt. Kanskje som i livet ellers? På NRK er det direktesending om den nye blågrønne regjeringen og Jeløy-plattformen. Statsministeren trekker fram at det skal jobbes mot sosiale ulikheter, fattigdom og utenforskap, og for å bevare den sosiale tilliten i samfunnet. Det harmonerer godt med folkehelsesatsingen som pågår ute i mange norske kommuner, som resultat av folkehelseloven i 2012. Kommunene er forberedt, tror jeg.

Erna, Siv og Trine lanserer 6 hovedpunkter som de ønsker bygge landet på. Et av punktene handler om helse og våre gode velferdsordninger. Ikke uventet ønsker regjeringen at de skal fortsette å bygge pasientens helsevesen. Mye av det er bra. Men det får meg også til å tenke på to ting jeg har lest om / hørt på i jula, og som må minne oss på at det beste pasientforløpet må fortsatt være å ikke være pasient:

Like før jul hørte jeg Verdibørsen (NRK 2) på radio, et program som innbyr til refleksjon. Og til jul fikk jeg boka «Snart er vi alle pasienter».

Verdibørsen på NRK 2, 21. desember 2017

Skal vi sette diagnoser på alt som plager oss? Angsten er i følge Kierkegaard et vilkår for at vi er hele mennesker. Skal vi skyve vekk denne delen av livet, for å sette diagnose på det? Lidelse kan ha en funksjon. Men i dag tenker vi at lidelse ikke har noen funksjon, og noe vi må få vekk snarest mulig. Vi prøver å skape orden gjennom å lage diagnoser. Prestasjonssamfunnet har ikke rom for lidelse, lidelse blir en barriere

Skjermbilde 2018-01-14 kl. 17.30.42

i vår streben etter å realisere vårt fulle potensiale og den beste versjon av oss selv. Diagnosen blir nøkkelen for å komme forbi dette hinderet og igjen bli produktive mennesker. Det gjør kanskje noe med hva vi tenker om det å være menneske? Vi har en rasjonell tro på at alt kan ordnes: Noe er i veien med deg, du kan få en diagnose, du kan behandles og bli en god samfunnsborger igjen. Problemet, sier den danske sosiologen Anders Petersen, er at en slik orden også skaper masse «avfall». Hva som er normalt har blitt så snevert, at om vi ikke passer inn må vi ha en diagnose. Vi står alle i fare for å måtte få en diagnose knyttet til oss. Normale deler av livet blir satt en diagnose på. Er det et slikt samfunn vi ønsker? Klikk her om du vil høre programmet.

Boka «Start er vi alle pasienter»

Skjermbilde 2018-01-14 kl. 17.00.19

Jeg fikk denne boka til jul. Jeg har ikke lest den enda, men tenkte du kanskje var interessert i å høre om den.  Klikk her om du vil lese om boka. Hva menes egentlig med medikalisering? Debatten om medikalisering, overbehandling og overdiagnostikk kommer ikke til å stilne med det første. Det er bare å bli kjent med begrepene, først som sist: Medikalisering, overbehandling, overdiagnostikk. Det handler litt om dette: «Fornemmelser for sykdom i egen kropp kobles opp mot medienes stadige gjentagelser om hvordan lydige samfunnsborgere kan unngå å rammes dersom de overvåker egen helse» (s. 9). Det er nok ikke så rart at det snakkes om en ny helseindustri – vi har penger, vi er engstelig for sykdom, og vi har overdreven tro på at teknologi kan hjelpe oss å fange opp signaler på sykdom på et tidlig stadium. Et av kapitlene er forresten skrevet av Anders Petersen som var med i Verdibørsen 21.12.

Tidlig innsats handler ikke om han med pulsklokka

Jeg tror det er en stor misforståelse ute og går som må oppklares. Når vi sier at vi skal satse på tidlig innsats, så må ikke det forveksles med å lete lete med lupe etter sykdom hos friske folk. Den type «tidlig innsats» fører til overdiagnostikk og overbehandling. Tidlig innsats betyr derimot at vi må satse på barn og unge, og ha fokus på de sosiale helsedeterminantene. Fysisk aktivitet i skolen og økt sukkeravgift kan ses på som tidlig innsats. Tidlig innsats er ikke at friske folk skal sjekkes tidligere og oftere uten at det er noe som feiler dem.

For det er jo ingen som vil at friske folk skal bli pasienter.

Reklamer