17. mai tale 2017, Kolnes. Gjengis her – i disse dager med debatt om hva som er «norske» verdier, og kommende stortingsvalg. Godt valg!

Kjære godtfolk – store som små: Gratulerer med dagen!

Jeg leste en kronikk Aftenposten i går, et innlegg skrevet av en fransk kvinne. Hun betrakter vår 17. mai-feiring utenfra på en fin måte. Først skriver hun: «Så ja, nordmenn er stolte av landet sitt, og de er nasjonalistiske, og de viser det spesielt tydelig på 17. mai. Men ikke på en fascistisk Norge-for-nordmenn-måte, men mer en endelig-er-vi-fri-måte». Men så kommer det noe som jeg synes vi må stoppe litt opp ved: «Dette er den eneste dagen i året da nordmenn ikke tenker på fremtiden, huslånet, hvor de skal dra i ferien, hva de må reparere på hytta, eller hvor mange mil de skal gå på ski i vinter. De kan kanskje virke kalde, fjerne og tilbaketrukne til vanlig, men denne dagen slår de seg løs i ren og uforfalsket kollektiv glede».

Er det sånn vi har lyst å være? At det kun er i dag vi liksom bryr oss? Er vi så lykkelige, at vi nesten mister bakkekontakten?

I ei tid der verden ser ut til å ha gått av hengslene, er 17. mai er en god anledning til å stoppe opp og tenke litt ekstra over de grunnleggende verdiene i vårt samfunn. Hvordan skal vi bevare de for ettertiden? Hvordan skal fremtidens samfunn se ut? Vi skal ikke ta det for gitt, at vi har det så bra som vi har det. Det kreves innsats fra oss alle å opprettholde et velfungerende demokrati, der felles verdier blir ivaretatt.

DEL 1 – VERDIENE VÅRE ER UNDER PRESS

Et fritt Norge er tuftet på verdiene: Solidaritet, fellesskap, likhet, frihet, demokrati og rettferdighet. Hva betyr disse ordene egentlig, om vi virkelig leter etter dybden i dem? Solidaritet, fellesskap… Ingen her ville applaudert om jeg sa at verdiene våre er egoisme, at enhver er sin egen lykkes smed, ulikhet, urettferdighet og fangenskap. Så jeg tror vi kan være rimelig enige om at dette er sentrale verdier vi ønsker å bygge samfunnet vårt på. Men også de må kunne diskuteres. Kanskje er det når vi føler at disse verdiene våre er truet, at vi føler oss mest utrygge?

Norge kjennetegnes også av at vi har høy grad av tillit til hverandre og politikerne våre, det er høy grad av sosial mobilitet (om du er født fattig trenger du ikke forbli fattig), vi betaler vår skatt med glede, og vi har relativt små ulikheter i inntekt, sammenliknet med mange andre land. Vi har gode muligheter for å påvirke og medvirke, også det er viktig.

Det kan virke som disse verdiene er under press – og at vi kanskje mister dem ut av syne noen ganger. Presset kommer fra mange kanter, utenfra, innenfra, og fra oss selv. Utenfra utfordres vi av en stor verden som blir stadig mindre, og som banker på døra vår. Klimaendringene, globaliseringen, flyktningestrømmen og økende sosiale ulikheter angår oss i aller høyeste grad. Verdiene våre kommer til å bli utfordret, velferdsstaten vår kommer til å bli utfordret, og Norge som vi kjenner det kommer til å bli utfordret. Vi ser hva som skjer i USA og Storbritannia med Trump og Brexit. Frykt og frustrasjon er stikkord om vi skal forstå hvordan dette kunne skje. Det er åpenbart at verden er i endring, og ikke bare på en positiv måte.

DEL 2: VI MÅ GJØRE EN INNSATS

Derfor kan vi ikke være bedøvd av egen lykke og velstand – vi kan ikke sove! Vi må være politisk engasjerte innbyggere og aktivt bidra til å bygge det samfunnet vi ønsker. For demokratiet – det er jo oss! Demokrati betyr jo nettopp folkestyre og kommer av gresk demos (folk) og kratia (styre). Med det følger det også et ansvar vi faktisk må ta. Da kan vi ikke, slik som hun franske dama skrev, bare være opptatt av hytta og studielånet resten av året. Vi må ha litt 17. mai hver dag.

For det handler om mer enn å bare stille opp og putte en stemmeseddel i en boks hvert 4. år. Å være et politisk menneske betyr å bry seg om det samfunnet vi lever livene våre i. Det er ikke mer komplisert enn det. En del av ungene våre har jo vært på besøk på rådhuset på Karmøy og sittet i ordførerstolen. De fortjener at vi diskuterer litt politikk rundt middagsbordet med dem, at vi tar oss tid til å forklare forskjellen på høyresiden og venstresiden i norsk politikk, at vi vet hvor dette formannskapet egentlig skal stå, hvorfor prinsippet om maktfordeling er så viktig, hva som er forskjellen på en president og statsminister, hvordan ser en fascist ut, og i det hele tatt: hvordan verden henger sammen!

Jeg setter pris på å diskutere politikk og samfunnsutfordringer med gode venner. Jeg innser at det er fryktelig mye jeg ikke forstår helt, og det er berikende å høre hva andre tenker. Kanskje mest av alt setter jeg pris på når vi tør å være uenige med hverandre, uten å havne i skyttergraver der målet er å argumentere motparten i senk, samtidig som ørene er lukket for den andres synspunkter. Litt for ofte diskuterer vi med mål om å vinne, istedenfor å bli klokere.

Å si «jeg er ikke interessert i politikk» burde være forbudt, det er det samme som å si at jeg interesserer meg ikke for livet mitt, eller samfunnet jeg lever i. Det er kanskje småmorsomt når voksen ungdom fra Paradise Hotel ikke aner hvem som er finansminister i Norge, eller hva de 3 nordligste fylkene heter. Men egentlig er det trist, og vi burde bli forbannet. Det er ikke sånn vi vil være! Så dere som er unge i dag: bruk smarttelefonene deres til mer enn Netflix, YouTube, snapchat, instagram og Facebook. Det dere har i hånda er et mektig kunnskapsverktøy! Bruk smart-telefonene til å bli – smart! Vi voksne i dag, er ikke så smarte som dere kommer til å bli.

AVSLUTNING

Så i dag er vi samlet for å feire Norges nasjonaldag, grunnloven og de verdiene Norge er bygget på. Men selv om vi henger dressen og bunaden tilbake i skapet i kveld, trenger vi ikke gjøre det samme med vårt politiske engasjement.

Et velfungerende demokrati, med engasjerte innbyggere og lokalpolitikere er vårt beste vern mot et splittet samfunn. Det gjelder både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Vi har alle muligheter i Norge og her på Kolnes.

Gå derfor ut og vær et politisk menneske! Hver dag, hele året – ikke bare 17. mai. La dagens fest være en markering på at vi bryr oss. Det er stortingsvalg til høsten – vi har en viktig stemme, hver og en av oss.

Jeg ønsker dere alle ei strålende 17. mai feiring. Vær raus og inkluderende, pass på hverandre. Vi lever bare en gang. Tusen takk for oppmerksomheten.

Reklamer