Ute i kommunene er vi ikke vant til å drive med forskning. Men vi har forstått at det er mye penger i omløp. Forskningsrådet fordeler hvert år hundrevis av millioner til ulike forskningsprogram. Ja, faktisk hele 9 milliarder. Det meste sluses til UH-sektoren (universitet og høgskoler), ulike forskningsinstitutt og helseforetakene. Kommunene er ikke pålagt å drive med forskning, selv om det er de som har fått hovedansvaret for at vi skal nå målene i vår nasjonale folkehelsestrategi. Men det satses allikevel stort på å utvikle bedre offentlige tjenester bl.a. i forskningsprogrammene BEDREHELSE og FORKOMMUNE. Her må kommunene komme seg ut av passasjersetet. Vi trenger mer lokal kunnskap.

Forskningsrådet

Forskningsrådet har ulike forskningsprogram med fengende navn/titler. Hvert program har et eget programstyre bestående av 8-10 personer, og et programplan som sier noe om hvilke prosjekter som skal få støtte. Forskningsrådet skriver om seg selv (klikk her):

  • Noregs forskingsråd er styresmaktenes sentrale rådgivar i forskingspolitiske spørsmål og fordeler årleg vel ni milliardar kroner til forsking og innovasjon.
  • Forskingsrådet er inndelt i fem divisjonar: Vitskap; Samfunn og helse; Energi, ressursar og miljø; Innovasjon og Administrasjon.
  • Forskningsrådet finansierer alt fra prosjekter og nettverkstiltak til sentre og infrastruktur. Vi gir også støtte til utvikling av fagmiljøene og forskning ved institusjoner.
  • Søkere er forskningsinstitusjoner, som universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, dessuten bedrifter og offentlige enheter med egne forskningsprosjekter eller i samarbeid med forskningsinstitusjoner.

Helseprogrammene

  1. Folkehelseprogrammet (avsluttet)
  2. BEDREHELSE (fortsettelse av folkehelseprogrammet)
  3. BEHANDLING (pasient- og sykdomsrettet)
  4. HELSEVEL (helse- og omsorgstjenester)
  5. GLOBVAC (global helse og vaksinasjon)

Av disse er det BEDREHELSE som er mest relevant for de av oss som jobber med praksisnært arbeid ute i kommunene innen forebygging og helsefremming.

1. Folkehelseprogrammet (2011-2015)

  • Sosial ulikhet i helse som gjennomgående perspektiv
  • «Ikke et sykdomsrettet program»
  • Avsluttet i 2015. Her finner du en sluttrapport
  • Fra sluttrapporten side 13: «(…) det har vært lite tverrfaglighet innenfor de enkelte prosjektene»
  • Fordelte totalt 127 millioner kroner
    • 122 mill. fra helse- og omsorgsdepartementet
    • 5 mill. fra Kunnskapsdepartementet
  • Var en videreføring av Folkehelseprogrammet 2006-2010
  • Ofte linket til EUs «Horisont 2020»
  • Finansiert totalt 51 prosjekter, bl.a. 30 phd-stipendiater og 18 post-doc
  • Programmet hadde 6-7 mill. i administrative kostnader
  • Videreføres ikke i nytt folkehelseprogram, men tema flyttes over i BEDREHELSE.
  • Oversikt over prosjekter finner du her. Noen prosjekter er flyttet over i BEDREHELSE.
  • Noen eksempler:
    • Eivind Melands (UiB) prosjekt om frisklivssentraler (8 mill.). Klikk her.
    • Lars Wichstrøms (NTNU) prosjekt om overvektige barn (6 mill.). Klikk her.

2. BEDREHELSE (2016-2025) Bedrehelse

  • Helsefremme og forebygging, årsaker til helse, uhelse og livskvalitet.
  • Klikk her for å se hovedsiden til programmet. Her for å finne planprogrammet.
  • Her er prosjektarkivet. Eksempler:
    • Evaluering av skolefruktprosjekt, FHI (10 mill.). Link.
    • Ole Fritjof Norheims (UiB) prosjekt om effekt av folkehelsetiltak (15 mill.). Link.
  • Kjernen i dette programmet:
    • «Hovedmålet for Bedre helse og livskvalitet er forskning og innovasjon som har høy kvalitet og er nyttig for at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel, og for å redusere sosiale helseforskjeller. Programmet skal fremme ny kunnskap om forekomst av og årsaker til uhelse og helse, og om utvikling, implementering og effekt av helsefremmende tiltak».
    • «Utvikling og styrking av tiltaksforskning er det høyest prioriterte området i BEDREHELSE. Forskningen som finansieres skal ha nytteverdi og inkludere brukermedvirkning i planlegging, gjennomføring og ved implementering av utviklede tiltak. Programmet har som mål å øke tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid, samt deltakelse i konkurranse om finansiering fra EU. Programmet ønsker å bidra til innovasjon og legge til rette for næringsutvikling på folkehelseområdet.
  • «Skal gi kunnskap som bidrar til å møte vesentlige helse- og samfunnsutfordringer, sammen med de andre helseprogrammene».
  • Våren 2017 lyses det ut 100 millioner. Klikk her.
  • Viktig poeng (planprogram s. 5): «Helse skapes i stor grad utenfor helse- og omsorgstjenestene. Virkeområdet for BEDREHELSE er ikke avgrenset til Helse- og omsorgsdepartementet ansvarsområde. Alle samfunnssektorer som legger rammer og føringer for folkehelsen, eller har konsekvenser for folkehelsen, har et ansvar for å beskrive helseeffektene av tiltak på sine områder og velge tiltak som bidrar til god folkehelse og livskvalitet. BEDREHELSE vil derfor legge til rette for forskningssamarbeid på tvers av fag og sektorer».
  • Også viktig: «Kvantitative metoder vil være sentrale i BEDREHELSE og kan med fordel kombineres med kvalitative metoder».

FORKOMMUNE

I tillegg til BEDREHELSE er det verdt å merke seg et nytt forskningsprogram som lanseres 20. mars 2017: FORKOMMUNE. Klikk her så kommer du til programmets hovedside. «Målet er å gjøre kommunene bedre rustet til å møte framtidens utfordringer».

  • Her er programutvalgets forslag til programplan for Forskning og innovasjon i kommunesektoren (FORKOMMUNE).
  • Målet er at det nye programmet (FORKOMMUNE) skal bidra til forskningsstøttet innovasjon i kommunesektoren.
  • «Dagens forskningsinnsats er i liten grad rettet mot kommunenes samfunnsutfordringer og står ikke i forhold til de store oppgavene kommunene har ansvar for» (divisjonsdirektør Jesper Simonsen).

2017: Framtidsanalyser –> Langtidsplan for forskning

Det er verdt å merke seg at Forskningsrådet vil i 2017 gjennomføre tre framtidsanalyser, som skal være med og danne grunnlag for regjeringens Langtidsplan for forskning, og forskningsrådets strategi for innovasjon i offentlig sektor. De 3 analysene er:

  • 15. mars: Foresight-workshop om klima og næring
  • 3. april: Foresight-workshop om digitalisering
  • 6. april. Innovasjon i offentlig sektor

Med tanke på det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunene – som altså ikke eies av helsesektoren, men av alle sektorer – er den siste av relevans; innovasjon i offentlig sektor. I sluttrapporten til Folkehelseprogrammet (2011-2016) pekes det blant annet på at få prosjekter var tverrfaglig organisert. Så her må vi som ønsker å bidra til å utvikle et kunnskapsbasert folkehelsearbeid – og få en dreining fra fokus på pasientbehandling og reparasjon mot forebygging og helsefremming – være på banen og gi innspill og påvirke.

Noen tanker til slutt…

Min tanke med å skrive dette er at vi som jobber med folkehelse bør kjenne til Forskningsrådet og de ulike forskningsprogrammene, selv om vi har vårt fotfeste ute i kommunene der det ikke er en lovpålagt oppgave å drive med forskning enda.

Det trengs mer praksisnær samfunnsmedisinsk forskning. Kommuneoverleger (samfunnsmedisinere) må innta en aktiv rolle i dette, i nært samarbeid med folkehelsekoordinatorer og andre sentrale folkehelseaktører. Kommunene må finne sin plass og alliere seg med de rette aktørene for å få nok lokal kunnskap om sin befolkning.

Kommunene må ikke være passive passasjerer i baksetet til universitet/ høgskoler og helseforetak når de skal gjennomføre sin forskning. Kommunene må aktivt definere sine utfordringer, og være premissleverandør for hvilken forskning som skal foregå med / i kommunene (ikke av…).

Det er behov for et løft innen samfunnsmedisinsk forskning (les kronikk i Dagens Medisin 26.8.2016), og vi må finne ut hva vi tenker skal være medisinens bidrag i folkehelsearbeidet. Jeg tenker vi bør etablere strukturer for samfunnsmedisinsk forskning / tverrfaglig kommunal folkehelseforskning. Det er sterke miljøer på universitetene, men de har den ulempen at de befinner seg langt fra kommunene. Kanskje kan Folkehelseforeningen være en paraply for et folkehelseforskningsnettverk, sammen med f.eks. Sunne Kommuner og NORSAM. Kanskje kunne man ha definert en satsing mot kommunal folkehelseforskning som kunne stimulere til at både kommuneoverleger, folkehelsekoordinatorer og andre kommunale aktører blir involvert i forskning som angår deres befolkning.

Her trengs det en idedugnad!

Dette blir som en liten huskelapp for meg selv å regne, og om du som har lest dette har hatt nytte av det også, så er det tipp topp!

Les også:

Reklamer