I Tromsø har kommunen i samarbeid med blant annet sykehuset og universitetet investert 24 millioner kroner over fem år på «Tromsømarkaprosjektet» for å få flere til å gå og sykle til jobb og bruke uteområdene til rekreasjon og avkobling. Beregninger viser at samfunnet sparer 10-40 millioner kroner i året bare i helseutgifter.

Skjermbilde 2016-04-15 kl. 06.30.26

Dette innlegget kom på trykk som kronikk i Haugesunds Avis fredag 15. april 2016.

Kan dette være av relevans for Haugesundsregionen og den pågående debatten om utvikling av sentrum og for få p-plasser når sykehuset skal bygges ut? Tallene fra Tromsø baserer seg på registrerte passeringer ute i løypenettet, og estimat fra helsedirektoratet og vegmyndighetene om at for hver kilometer en inaktiv innbygger (som ellers ville brukt bil) går eller sykler, sparer samfunnet henholdsvis 50 og 25 kroner. Tromsømarkaprosjektet indikerer at en satsing på gode uteområder for rekreasjon, fysisk aktivitet og ikke-motorisert transport kan gi stor samfunnsøkonomisk gevinst. Det er anslått at på gode dager er det 1000 færre biler på veiene. Tromsø er litt spesiell ved at bebyggelsen ligger rundt Tromsømarka, omtrent som Central Park i New York. Men prosjektlederen (som forøvrig ble kåret til årets tromsøværing i 2014) uttalte til avisa Nordlys 21. januar i år at dette handler om de tingene vi ikke har råd til å la være å gjøre.

150 minutter i uka – Djupadalen fikser det!

Dersom helse er en human kapital, kan vi både spare og investere. Myndighetene anbefaler at voksne bør være i moderat aktivitet minst 150 minutter i uka, mens tilsvarende for barn og unge er 60 minutter aktivitet daglig av moderat eller høy intensitet. I Haugesundsområdet er det trolig mange som oppnår de anbefalte 150 minuttene i uka ved å gå tur i Djupadalen eller i Vangen. På skoler med godt tilrettelagte uteområder er det stor sjanse for at elevene oppnår de anbefalte 60 minuttene bare ved å være aktive i friminuttene. Turistforeningen står på for å få oss ut i naturen og lager nye løyper og traséer som blir satt pris på av befolkningen. Sykkelbyen Haugesund/Karmøy skal legge til rette for at flere velger sykkel foran bil. Kommunene har tatt inn folkehelse som en rød tråd i kommuneplanene sine. All den fysiske aktiviteten dette bidrar til vil gi økt livskvalitet for den enkelte og sørge for å holde folk vekk fra sykehusene. Store internasjonale studier viser også at omgivelsene rundt oss betyr mye for hvor aktive vi er.

En frisk befolkning – en attraktiv region

En region der de fysiske omgivelsene gir den enkelte innbygger vind i seilene når det gjelder å ta vare på helsa si, vil være en attraktiv region å slå seg ned i. Og en frisk befolkning er en av de viktigste forutsetningene for økonomisk vekst og utvikling, både innenfor privat næringsliv og det offentlige. Å legge til rette for en aktiv og frisk befolkning bør derfor være av største interesse for det regionale utviklingsarbeidet på Haugalandet. Kanskje er det lettere for beslutningstakerne å legge penger i potten når det lar seg gjøre å tallfeste hva gevinsten er? Det er logisk – vi satser ikke penger på hest vi ikke aner om vil komme i mål eller ikke. Samtidig er det dumt å ikke satse på en hest man vet er en sikker vinner. Kunne de store samfunnsaktørene i Haugesundsregionen ha klart å gjøre felles sak, slik de har gjort i Tromsø? Gevinsten kan være stor.

Dag-Helge Rønnevik

Lege under spesialisering i samfunnsmedisin

 

Reklamer