Når du begynner å jobbe som lege i en kommune i Norge, får du brått en rekke avtaler, lover og forskrifter du må forholde deg til. Jeg har aldri vært aktiv som tillitsvalgt, men har allikevel måttet bli kjent med dette gjennom de jobbene jeg har hatt, både som fastlege, legevaktlege og kommuneoverlege. Det er ulike avtaler, lover og forskrifter å kjenne til, og det kan være lett å gå i surr. Heldigvis har vi tillitsvalgte leger som kan dette ut og inn, men det er ikke dumt å ha en viss oversikt selv heller.

Avtale!

Som lege i kommunen bør vi i alle fall kjenne til disse:

  • Lov om helse- og omsorgstjenester
  • Fastlegeforskriften
  • SFS 2305 (tariffavtale)
  • ASA 4310 (rammeavtale)
  • Hovedtariffavtalen (grunnlag for SFS 2305 og lønnsvilkår kommunalt ansatte leger)
  • Statsavtalen (grunnlag for normaltariffen for private spesialister og fastlegetariffen)
  • Kommunale særavtaler (for de som har det)

Hierarkiet med avtaler er slik at det på toppen er en Hovedtariffavtale mellom staten og sammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne (legeforeningens medlemmer er under Akademikerne). Med hjemmel i denne hovedtariffavtalen er det inngått en særavtale som heter SFS 2305 for alle leger med kommunale ansettelsesforhold. For private leger gjelder en egen rammeavtale ASA 4310.

Det er også noen kommuner som har egne kommunale særavtaler på ulike områder. Og private fastleger har en egen individuell avtale med kommunen som sier hvor mange pasienter det er på listen, hvilke kommunale legeoppgaver vedkommende skal ha m.m.

Flere av disse overlapper også en del – f.eks. for fastlegeordning gjelder både egen forskrift som er hjemlet i lov om helse- og omsorgstjenester, egen særavtale for den kommunale del av jobben, og egen rammeavtale for den private praksisen. Jeg ser ofte spørsmål som går igjen på ulike diskusjonsforum der svarene er å finne i de ulike avtalene. For eksempel er det ofte spørsmål rundt dette med hvem som har ansvaret for øyeblikkelig hjelp på dagtid i kommunen – er det fastlegene eller skal kommunen ha en egen daglegevakt?

SFS 2305 (Tariffavtale – «kommuneavtalen»)

Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og legeforeningen. Avtalen er en tariffavtale og gjelder for alle leger med arbeidsavtale med kommunen (kommuneoverleger, turnusleger, leger med avtale om arbeid på helsestasjon, sykehjem, fengsler osv). SFS 2305 er hjemlet i hovedtariffavtalen (HTA).

Stikkord:

  • Normert arbeidstid og listelengde for fastleger (37,5 timer, 1500 pasienter)
  • ØH på dagtid (rullering fastleger eller egen daglegevakt)
  • Praksiskompensasjon allmennmedisinske oppgaver (sykehjem, helsestasjon, fengsel)
  • Rett til fri etter legevakt (8 timer, 2300 kroner)
  • Lønn turnusleger
  • Bestemmelser for kommuneoverlege
  • Vaktklasser beredskapsgodtgjørelse legevakt (og ØH dagtid)
  • Utdanningspermisjoner (spesialister får 4 mnd per 5 år arbeid)
  • Trygghetstillegg for bakvakt turnuslege (369,- per vaktdøgn) (forsvinner vel nå med ny akuttforskrift der det blir krav om bakvakt for flere enn turnusleger)
  • Samfunnsmedisinske stillinger: medisinskfaglig rådgiver får tittel «kommuneoverlege»

Det er bestemmelser om organisering av øyeblikkelig hjelp på dagtid, der kommunene kan velge om de vil ha egen daglegevakt på fastlønn eller la fastlegene ha ansvaret mot kompensasjon.I mange små kommuner er det fastlegene som bytter på å ha dette ansvaret, mens det i større kommuner ofte er etablert egne daglegevakter med fastlønnede leger.

ASA 4310 (Rammeavtalen – private leger)

Rammeavtale mellom KS og legeforeningen om allmennpraksis i kommunene. Denne avtalen må alle private leger (det vil si de aller fleste fastleger) i kommunene kjenne godt til. Rammeavtalen og den individuelle avtalen skal sikre at kommunen og fastlegene oppfyller pliktene fastsatt i lov om helse- og omsorgstjenester og i fastlegeforskriften.

Stikkord:

  • Samarbeid mellom kommune og fastleger
  • ALU og LSU (allmennlegeutvalg og lokalt samarbeidsutvalg)
  • Administrering av fastlegehjemler
  • Basisgodtgjørelse (per capita tilskudd ca 400,- per pasient på lista, for å dekke faste utgifter, bestemt i statsavtalen)
  • Kommunens plikter overfor fastlegene (informasjon, tilrettelegging osv)
  • Fastlegens plikter (tilgjengelighet osv) (28 timer i uka, 44 uker i året)
  • Kollegial vikarordning (det skal alltid være vikar som skal ha ansvar for pasientene når en lege er borte)
  • Deleliste (leger over 60 år kan inngå avtale med ny lege om å dele listen i en overlappingsperiode)
  • Turnusleger (kommunen avtaler med et legekontor for 3 år om gangen hvem som skal ha turnuslege)
  • Plikt andre kommunale oppgaver (fastleger må ha 7,5 timer andre oppgaver i uka, sykehjem og helsestasjon m.m.)
  • Praksiskonsulent-ordning (fastleger som får bistilling på sykehus for å få bedre samhandling på tvers av 1. og 2. linja)
  • Vikar på legekontor (inntil 8 uker dekkes av kollegial vikarordning, kommunen kan bistå utover 8 uker dersom legen ikke klarer ordne vikar selv)
  • Ris bak speilet: Trekk i basisgodtgjørelse dersom ikke legen oppfyller sine plikter (dette var nytt punkt i avtalen i 2013).

Dette var en liten gjennomgang som jeg håper du hadde nytte av å lese. Gi meg gjerne innspill / tilbakemelding dersom noe er upresist.

Til slutt tar jeg med en liten tabell over de ulike vaktklasser m.m. som gjelder for organisering av legevakt, som jeg har laget selv pga det er rotete framstilt i avtalene:

Vaktklasser og avlønning legevakt
Vaktklasser og avlønning legevakt

 

Reklamer