Hvordan har et idrettslag råd til å holde aktivitetene sine i gang? Hvor kommer egentlig alle pengene fra, og hvem bestemmer hvem som får hva? Les videre, så skal jeg forsøke å gi deg en liten oversikt, ut fra mitt idrettslag (Kolnes IL) som har et budsjett på nesten 2 millioner kroner i 2015.

Kakediagram som viser hvor mange som har betalt / ikke betalt kontingenten sin!
Kakediagram som viser hvor mange som har betalt / ikke betalt kontingenten sin! Ingen vil vel være rød?!

Breddeidretten er stort sett drevet av frivillige personers dugnadsinnsats. I mitt idrettslag (Kolnes IL) har vi ansatt daglig leder i 50 %, utover det har hverken trenere, lagledere eller frivillige i styre og stell noen form for betaling. Vi vil at midlene skal gå mest mulig til det sportslige tilbudet vårt. Men hvor får egentlig idrettslagene pengene sine fra? Jeg gjør et forsøk på å lage en liten oversikt her:

Hovedinntektskilder:

  1. Medlemskontingenten / treningsavgift
  2. Sponsorinntekter

Andre viktige (mindre) inntektskilder:

  1. «Grasrotandelen» (de som tipper kan velge hvem som får litt støtte, 5 % av sum)
  2. Kommunalt tilskudd daglig leder (noen kommuner)
  3. Kommunalt driftstilskudd
  4. LAM-midler (støtte per medlem basert på den årlige idrettsregistreringen) (spillemidler, 294 mill)
  5. Tippemidler: til nye anlegg (spillemidler, 1 mrd)
  6. Kommunalt tilskudd: til nye anlegg (varierer fra kommune til kommune) (totalt 1,2 mill Karmøy 2015)
  7. Inntektsbringende arrangementer (cuper og turneringer, kiosksalg etc)
  8. Utstyrsmidler (spillemidler, 17 mill)
  9. Momsrefusjon anlegg (ramme 100 mill)
  10. Momskompensasjon varer og tjenester (ramme 1,2 mrd)
  11. Støttemedlemskap
  12. Ulike andre tilskuddsordninger (stiftelser, folkehelsemidler etc).
  • Spillemidler = midler fra Norsk Tipping AS fordelt via en fordelingsnøkkel.
  • Ramme = rammetilskudd over statsbudsjettet – fordeles på de som søker.

HOVEDINNTEKTSKILDENE

1) Medlemskontingenten: Alle som vil være med på aktiviteter i regi av idrettslaget må melde seg inn og bli registrert medlem. Alle som ligger inne i vårt websystem (123klubb) som medlemmer får tilsendt faktura per epost. Kontingenten betales hos oss 1 x i året og tilsvarer den sum som er vedtatt på årsmøtet. Vi har gradert kontingenten ut fra alder og type aktivitet. Vi kan sende ut fakturaer med KID-nummer, noe som forenkler arbeidet en del. For at det skal fungere er det avhengig av at alle lagledere har «vasket» laglistene sine og fjernet fra lista medlemmer som ikke er med lengre, og ikke minst husket å legge til nye medlemmer. På hjemmesiden vår ligger et kakediagram som viser i grønt og rødt hvor mange som har betalt, og hvor mange som ikke har betalt. Dette har god pedagogisk effekt – ingen vil vel være blant de røde… Hos oss betaler f.eks. en ungdom 1200,- i årskontingent og kan da være med på alle våre tilbud. De aller yngste på idrettsskolen betaler 500,- for et helt år. Vi prøver å holde satsene nede for at det ikke skal bli for dyrt, men samtidig må de være høye nok til at hjulene går rundt.

(Treningsavgift): Noen idrettslag (ganske mange) velger nå å ha en lav medlemskontingent f.eks. 150 kroner og i tillegg ha en treningsavgift skreddersydd til de enkelte lag/nivå. NIF anbefaler denne modellen, bl.a. for å få opp antall medlemmer som betaler kontingent og som da også er stemmeberettighet på årsmøtet. Ordningen gir også en frihet gjennom at det kun er medlemskontingenten som må være fastsatt på årsmøtet, mens treningsavgift kan justeres av hovedstyret når som helst. Lag med betalte trenere og mye reising osv. får høyere avgift enn andre lag. Det har vært debatt i VG den siste tiden om det har blitt for dyrt å være med i organisert barne- og ungdomsidrett. Du finner raskt eksempler på fotballag som har treningsavgift på flerfoldige tusen kroner. Det følger kanskje med utstyr, reise/cup og betalte trenere, men det er så klart en risiko for at noen faller fra pga økonomi.

2) Sponsorinntekter: Vår andre hovedinntektskilde er sponsorinntektene våre. Dette er i hovedsak to-delt: 1) hovedsponsorer med draktreklame  m.m. og 2) skiltreklame / arenareklame. De største sponsorene våre har avtaler som gir profilering på klubbutstyr (drakter, jakker, gensere osv) og som del av pakken også logo på hjemmeside m.m. Vi har «flat struktur» i vårt idrettslag der sponsorarbeidet er sentralisert til et markedsutvalg og daglig leder. Det betyr at hele idrettslaget selges som ett produkt – alle har like drakter. Det sikrer også like vilkår for lagene, i motsetning til om hvert lag skulle skaffet egne sponsorer. Da tror vi det fort kan bli stor forskjell på lagene, avhengig av hvilke ressurser som er i foreldregruppa. Med felles sponsorarbeid spares dessuten det enkelte lag den jobben det er å hente sponsorer, trykke opp drakter osv. Bedrifter som kanskje ikke har økonomi til å bli hovedsponsorer, velger ofte å profilere seg gjennom skiltreklame. Det er fin måte for en bedrift å være synlig i lokalmiljøet, og skaper jo også en fin «innramming» av anleggene våre. Vi vil helst ha avtaler som varer minst 3 år. Bedriften dekker utgift for å produsere skilt, mens vi gjør jobben med å henge det opp. Vi kjører 3-årsavtaler med hovedsponsorene, pga det praktiske med å trykke logoer på drakter osv. Vi er helt avhengige av gode sponsorer / samarbeidspartnere for å kunne opprettholde aktivitetene våre. Alternativet hadde vært høyere kontingenter og treningsavgifter. Så bedrifter som er med og støtter idretten utfører et viktig samfunnsoppdrag!

ANDRE INNTEKTSKILDER

Grasrotandelen: Da spilleautomatene til Røde Kors og Redningsselskapet ble «tatt fra» idretten, ble de erstattet med ny ordning kalt Grasrotandelen. De som tipper kan velge hvilket lag / forening de ønsker å støtte med 5 % av sin tippeinnsats. Så langt i 2015 har 210 tippere sørget for over 30.000,- friske midler til Kolnes IL. I januar – april 2015 ble det utbetalt til sammen 127 millioner i grasrotmidler til lag og foreninger. Idrettslagene kan øke inntekten ved å oppfordre alle i nærmiljøet til å støtte dem.

Tilskudd daglig leder: Karmøy kommune har et eget tilskudd til fleridrettslag som er øremerket ansettelse av daglig leder. Dette er et viktig tilskudd som gjør at de største idrettslagene kan ha en ansatt i administrasjonen for å ta seg av daglig drift. Kommunen stiller gjennom en avtale krav om at idrettslaget skal legge til rette for allsidig aktivitet, samarbeide med andre lokale foreninger m.m. Idrettskonsulent følger opp daglige ledere med faste treffpunkt, som er verdifulle ettersom jobben som daglig leder kan være ensom noen ganger.

Lokalt driftstilskudd: Vi får noe midler fra kommunen for å holde anlegget ved like, men nå i 2015 tror jeg disse midlene er satt på vent eller vi får dem ikke pga den økonomiske situasjonen i kommunen.

LAM-midler: Lokale aktivitetsmidler = støtte til idrettslaget per medlem. Pengene fordeles via Idrettsrådet i kommunen (som også kan bestemme fordelingsnøkkel), og i 2014 var den støtten 171 kroner per medlem for 6-12 åringer og 342 kroner for 13-19-åringer. Grunnlaget er idrettsregistreringen som alle idrettslag må gjennomføre hvert år før 31/1. Vi trenger ikke søke på midlene så lenge vi har husket å registrere hvor mange spillere vi har. Det betales kun 1 x per medlem, selv om et medlem spiller f.eks. både fotball og innebandy. Det synes jeg er feil, og systemet straffer nesten idrettslag som legger til rette for kombinerte aktiviteter og allsidighet. Vi må ha dobbelt opp av trenerteam, drakter, treningstider, utstyr, serieavgift, dommerpenger osv. men får kun støtte for 1 medlem. Hadde vi delt oss opp i 1 fotballklubb og 1 innebandyklubb med akkurat de samme medlemmene, hadde vi fått den samme støtten 2 ganger. Her bør idrettsrådet gjøre noe, mener jeg. Midlene økes  pga endret tippenøkkel (fra 11,25 % til 13 %) med 85 millioner kroner til totalt 294 millioner kroner i 2015. Detutgjør en økning på hele 40 prosent fra 2014. Det er bra!

Tippemidler (spillemidler): Tippemiddelordningen finansierer nye idrettsanlegg i Norge gjennom Det kongelige kulturdepartements «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet». For å få støtte må anlegget være omtalt i kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet, anlegget må registreres i «idrettsanleggsregistreret» og det skal foreligge en «idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning» fra kommunen. Idrettsrådet har stor innflytelse på hvilke anlegg som kommer på lista. Det skilles i hovedsak mellom

  • Ordinære idrettsanlegg
  • Nærmiljøanlegg
  • (Anlegg for friluftsliv i fjellet og ved sjøen)

Til nærmiljøanlegg (f.eks. ballbinger) kan et idrettslag få 50 % støtte begrenset oppad til max 300.000. Til ordinære anlegg (f.eks. idrettshaller) kan man få inntil 1/3 av beløpet, men maks 1 million kroner.

Tippemiddelordningen utfordres av utenlandske bettingselskaper som ønsker å fjerne monopolet til Norsk Tipping AS. Pengespilloven sier at overskuddet skal fordeles med 56 % til idrett, 26 % til kultur og 18 % til samfunnsnyttige formål. Tippenøkkelen blir justert opp til 64 % i 2015. Midlene til idretten skal i første rekke brukes til anleggsbygging. Fylkeskommunene har fått i oppdrag å fordele midlene til kommunene, og også her er det politisk bestemte fordelingsnøkler. F.eks. hvor stor andel skal brukes på nærmiljøanlegg kontra større idrettshaller. For hver krone norske tippere bruker, går 60 øre til bygging av idrettsanlegg som kommer fellesskapet til gode. Les her om at den nye idrettspresidenten utfordrer John Carew.

Av overskuddet til Norsk Tipping, 3,425 milliarder kroner, vil Norsk idrett i 2015 få 64 prosent. Dette vil utgjøre nærmere 2,2 milliarder kroner. Av dette fordeles 1 059 millioner kroner til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene. Dette er første gang det blir satt av over en milliard til dette formålet. Allikevel er det stort etterslep på anleggssiden, og det er lang ventetid for å få utbetalt tippemidler. Mange idrettslag må gå i banken og ta opp mellomfinansiering i påvente av utbetaling. Dvs frivillige jobber dugnad og selger vafler for å betale renter på lån de må ta pga det er ventetid på tippemidlene – i Karmøy må vi kanskje vente i hele 4-5 år. DET er dårlig bruk av dugnadsinnsats.

Flyten av tippemidler - presentert på "styrekurs" i Kolnes IL
Flyten av tippemidler (spillemidler) – presentert på «styrekurs» i Kolnes IL (litt dårlig bilde)

Kommunalt tilskudd nye anlegg: I Karmøy får vi til nye nærmiljøanlegg 20 % støtte fra kommunen. F.eks. det nye nærmiljøanlegget til en pris av 600.000 utløser en støtte på 120.000 fra kommunen og 300.000 i tippemidler. Kommunen har budsjettert med 1,2 millioner per år til dette formål. Med «trykket» vi ser på anleggsfronten nå, der mange idrettslag ønsker å utvikles idrettsparkene sine, burde nok beløpet vært økt.

Inntektsbringende arrangementer: De fleste idrettslag har noen arrangementer ila året som gir penger i kassa. På Kolnes har vi bl.a. Gatecupen, aktivitetsdagen, Kolnestrimmen, Tine fotballskole og Minirunde i innebandy. Deltakeravgift og kiosksalg utgjøre det meste av disse inntektene.

Utstyrsmidler: Gjennom denne ordningen kan vi gå til de enkelte særforbundene vi er medlem i og søke støtte til nytt utstyr vi har kjøpt inn. F.eks. så er vi medlem i NFF (fotball), NBF (bandy) og NHH (håndball). Det er litt større ting vi kan få støtte til, f.eks. fotballmål eller innebandyvant (veggen rundt banen). Vi kan få refundert ca 1/3 av kostnadene tror jeg. Pengene kommer via tippenøkkelen og er økt med 2 millioner til 17 millioner i 2015.

Momsrefusjon nye anlegg: Støtta til frivillig sektor ble trappet opp i 2010, bl.a. gjennom etablering av ei ny ordning for momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Ordninga gjeld bygging eller rehabilitering av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv i fjellet. Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som forvalter ordningen og det er satt av 100 millioner til ordningen. Dersom det søkes om mer, blir beløpet avkortet (ordningen er rammestyrt). Det er søkt om 183 millioner i 2015, så det ligger i kortene at alle søkere får ikke 100 % momsrefusjon. Det er foreslått i revidert statsbudsjett å øke fra 100 til 125 millioner. Anlegg må være ferdigstilt og fått tippemidler for å få støtte.

Momskompensasjon varer og tjenester: Formålet med ordningen er å kompensere de kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Det er satt av 1,2 mrd til ordningen, regulert i en egen forskrift. Alle idrettslag melder inn ETT tall innen 15/8: brutto driftskostnader.

Støttemedlemskap: Som de fleste andre idrettslag tilbyr vi støttemedlemskap til alle som har lyst å støtte idrettslaget. 300,- koster det i året. Du blir da også stemmeberettighet på årsmøtet, men de fleste betaler nok ikke av den grunn, men for å bidra litt til idrettslagets aktiviteter. Noen idrettslag gjør smarte grep og «baker inn» et medlemskap f.eks. på et arrangement eller tilstelning. F.eks. en festkveld kan koste 250 eller 300 inkludert et års medlemskap. Slik kan man «booste» medlemstallene, og det er helt lovlig så lenge den som betaler forstår at han blir medlem. (Men de vil jo ikke telles på idrettsregistreringen som gir uttelling på LAM-midler så lenge de er over 19 år).

Tilskuddsordninger: De siste årene har vi fått flere stiftelser som bidrar mer og mer, f.eks. Gjensidige-stiftelsen og SR-stiftelsen. De deler noe av overskuddet sitt med frivillige lag og foreninger. Man må søke for å motta midler. I år mottok vi nettopp i Kolnes IL 25.000 fra SR-stiftelsen til nye innbytterbenker. Idrettsrådet og kommunen har også fått tilgang til midler øremerket grupper som ofte faller utenom de vanlige tilbudene i idrettslag. Ordningen heter «Folkepulsen», og støtter tiltak rettet mot inaktiv ungdom/voksne, innvandrere og personer med utviklingshemminger. Kolnes IL fikk i år støtte bl.a. 50.000 til vårt HU-lag i håndball (håndballag for utviklingshemmede). Det finnes ET HAV av tilskudd å søke på. Vi har heldigvis tilgang til «tilskuddsportalen» og tenker også lage et årshjul for å være sikre på at vi får med oss de viktigste søknadene

Eksempel: Jeg tar et eksempel fra et vilkårlig anlegg som er under bygging, som har vært heldig å få mye fra sponsorer:

Kostnadsrammen for prosjektet er estimert til kr. 10 mill. inkl. mva og byggelånsrenter. Finansiering er basert på kr. 5,7 mill. i sponsorstøtte, og 3 mill. i spillemidler, mva-kompensasjon og kommunal støtte, som må mellomfinansieres med lån over inntil 7 år, og resterende kr. 1,3 mill. som må finansieres ved et langsiktig lån over 15 år.

Eksempel finansiering anlegg som krever sponsorstøtte og mellomfinansiering.
Eksempel finansiering anlegg som krever sponsorstøtte og mellomfinansiering.

Har du lest helt hit?!? Gratulerer, du må være skikkelig interessert i hvordan idrettslag klarer å holde hjulene i gang! Dette var en oversikt med de aller viktigste punktene – har jeg glemt noe? Eller er noe upresist formulert? Jeg konstaterer at det skjer gode ting som følge av justering av tippenøkkel, men samtidig er Norsk Tipping AS under press fra utenlandske bettingselskaper. Fra overskuddet til Norsk Tipping får vi penger til nye anlegg, utstyr og LAM-midler. Fra rammetilskudd får vi midler til momsrefusjon både på anlegg og varer/tjenester. Dette er hovedpulsåren for norsk breddeidrett, og jeg synes det er viktig av vi som har tatt på oss å styre lokale idrettslag faktisk kjenner til disse ulike ordningene, og sørger for at vi ikke går glipp av viktige og kjærkomne midler! Etter at jeg ble valgt til styreleder i Kolnes IL i mars føler jeg nok et ekstra ansvar for akkurat dette! Øker vi inntektene, kan vi holde kontingentene nede, og legge til rette for «Idrettsglede for alle», ikke bare de som har råd til det…

Håper det var nyttig for deg med denne oversikten. Spre den gjerne, om du føler for det!

Hilsen Dag-Helge

Reklamer