Public health - hva er nå egentlig det?
Public health – hva er nå egentlig det?

For mange – også for de av oss som jobber på området – kan det være vanskelig å få grep på hva er forskjellen på sosialmedisin og samfunnsmedisin. Jeg kikker litt nærmere på dette i dagens innlegg, og er selv spent på hva jeg finner. Det blir litt klipp og lim fra ulike kilder. Det blir ingen absolutt «fasit» å finne her, men kanskje du finner noen linker til artikler du synes er interessante. Det er ikke engang sikkert jeg svarer på mitt eget spørsmål i overskriften. NB! Dette innlegg vil nok være mest relevant for de som jobber innen samfunnsmedisin.

Den viktigste forskjellen mellom sosialmedisin og samfunnsmedisin, er vel at sosialmedisin ikke lengre er en egen spesialitet innen det medisinske fagfelt slik samfunnsmedisin er. Men de som ble spesialister har fortsatt sin tittel, for eksempel den kjente legen Per Fugelli som er professsor i sosialmedisin. Sosialmedisin er kanskje mer opptatt av vanskeligstilte grupper, og hvordan deres helse er. Samfunnsmedisin favner hele befolkningen og ser på hvordan samfunnet bør tilrettelegges for at befolkningen skal kunne realisere sitt potensiale for en god helse.

img004

På samme måte som du kan bli spesialist i allmennmedisin eller kirurgi, kan du bli spesialist i samfunnsmedisin. Det tar ca 4-5 år, og du må blant annet ta en rekke kurs, gå 3 år i veiledningsgruppe, og jobbe i relevant stilling i 4 år. Selv er jeg vel ca halvveis i spesialiseringen.

Da spesialiteten samfunnsmedisin tok form, ble følgende definisjon brukt: ««Vitenskapen om og aktiv deltakelse i samfunnets organiserte anstrengelser for å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme livskvalitet og bedre helse». Anders Smith foreslo i 1997 at «klinisk sosialmedisin» skulle være en del av samfunnsmedisinen.

Samfunnsmedisin er en vitenskap som skal bidra med medisinsk faglig kunnskap slik at samfunnet gjennom organiserte tiltak kan forebygge sykdom, forlenge livet, fremme livskvaliteten og bedre helsetilstanden i befolkningen (WHO).

Samfunnsmedisin utøves i kommunene, i fylkeskommunene, i spesialisthelsetjenestene (i mindre grad?) og i det akademiske miljø. For oss ute i kommuner uten nær relasjon til universitetmiljøer, kan det akademiske miljøet virke langt unna og til og med fjernt. Vi som har valgt å gå denne veien får glimt av fagmiljøene når vi er på kurs og hører på foredrag av professorer og doktorgradskandidater.

Hvilken betydning har det for kommunene i Norge og fordeling av de samfunnsmedisinske ressurser at noen sitter tett på sterke akademiske miljø, mens andre ikke gjør det? 

Problemet (utfordringen) er nemlig at for oss som samfunnsmedisinere er «flokken vår» spredt – vi er litt enslige ulver i hver våre kommuner, og dermed blir det mye opp til oss selv hvor dypt vi vil grave i faget og hva vi engasjerer oss i. Jeg ser at det allerede i 1996 ble foreslått å ha interkommunale senter der man samlet samfunnsmedisinsk kompetanse, noe jeg tror vi vil se en framvekst av, slik som i Hamar-regionen.

Obligatorisk fagbok for samfunnsmedisinere
Obligatorisk fagbok for samfunnsmedisinere

****************************************************************************************

Definsjoner (kilder: Wikipedia og Store Norske):

  • Sosialmedisin er et fagområde i krysningspunktet mellom medisin og samfunnsfag. Faget søker å forstå hvordan sosiale og økonomiske forhold virker på helse, sykdom og medisinsk praksis, og bidra til et sunnere samfunn gjennom en slik økt forståelse. Sosialmedisinens historie startet tidlig på 1800-tallet. Den industrielle revolusjon og økt fattigdom og sykdom blant arbeidere førte til fokus på helseeffekten av sosiale prosesser. I Norge er bl.a. Per Fugelli og Berthold Grünfeld kjente sosialmedisinere; begge er/var professorer i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, der Seksjon for sosialmedisin driver forskning og undervisning innen dette faget. Internasjonalt er Rudolf VirchowSalvador AllendePaul Farmer og Jim Yong Kim kjente sosialmedisinere.
  • Samfunnsmedisin, fagområde innenfor medisinen som har sin virksomhet rettet inn mot helsetilstanden og sykdomsforekomst i befolkningsgrupper. De viktigste oppgavene er overvåking av helsetilstanden og de faktorer som kan påvirke den, planlegging og gjennomføring av grupperettede tiltak, ikke minst av forebyggende art samt tilsyn med og evaluering av tjenesteyting innenfor helsesektoren. Samfunnsmedisinsk virksomhet utøves både i kommunene, i de regionale helseforetakene og ikke minst i den statlige helseforvaltningen. Noen fylkeskommuner har også samfunnsmedisinsk aktivitet knyttet til fylkesplanarbeidet. For leger er det mulig å oppnå godkjenning som spesialist i samfunnsmedisin etter å ha gjennomgått et praktisk og teoretisk utdanningsprogram over fem år etter oppnådd autorisasjon som lege. Det vesentlige elementet i denne utdanningen er arbeid under veiledning i en samfunnsmedisinsk stilling (f.eks. kommunelege, lege ved fylkesmannsembetet eller i annen statlig helseforvaltning).

**********************************************************************************************************************************

AKADEMIA:

I Trondheim har det samfunnsmedisinske instituttet blant annet anvsvar for den store befolkningsundersøkelsen HUNT. De har en egen strategiplan for sin akademiske virksomhet, inkludert forskning og undervisning.

I Tromsø har institutt for samfunnsmedisin blant annet ansvar for distriktsmedisinsk senter (NSDM, norsk senter for distriktsmedisin), som jeg selv har erfaring med da vi fikk støtte til et prosjekt i Bokn kommune for å utrede framtidig ambulanseberedskap (den er lagt ned nå, mot våre faglige anbefalinger).

Ved UiO er det en egen gruppe som forsker på sosial- og trygdemedisin. Per Fugelli og Gunnar Tellnes er to av professorene i denne gruppa. Sosial- og trygdemedisin er her en av flere seksjoner under avdeling for samfunnsmedisin. På nettsiden deres står det «Samfunnsmedisin inkluderer kunnskap om hvordan sosiale, økonomiske og kulturelle forhold påvirker befolkningens helsestatus, og om ulike helseoppfatninger. Kunnskap om forebyggende og helsefremmende tiltak på ulike nivåer i samfunnet er en del av faget«. De har disse avdelingene under samfunnsmedisin:

  • Internasjonal helse
  • Medisinsk antropologi og medisinsk historie
  • Sosialmedisin og trygdemedisin
  • Forebyggende medisin og epidemiologi

 

Gruppa som forsker på trygde- og sosialmedisin ved UiO
Gruppa som forsker på trygde- og sosialmedisin ved UiO

***********************************************************************************************************************************

Kjære leser: Jeg ser at dette blir omfattende tema, og jeg gaper over for mye om jeg tror jeg kan gi en fullgod oversikt over dette tema her. Men jeg tenker at nettopp derfor ønsker jeg å sette fokus på det, for min egen del og for andre som jobben innen samfunnsmedisin. For deg som i likhet med meg er ung i faget og ønsker å forstå historikken og bakgrunnen for faget samfunnsmedisin, anbefaler jeg å ta en titt på artiklene som jeg legger linker til helt nederst (og øvrige lenker). Utfordringer vi føler på i dag tror jeg er kjent fra før!

***********************************************************************************************************************************

Artikler og kilder til videre lesing om faget samfunnsmedisin:

  1. Artikkel i Legeforeningens tidsskrift om sosialmedisinens framtid (2000) – sier litt om sosialmedisinens status
  2. Artikkel i Utposten om samfunnsmedisinens framtid (1998) – om de nye spesialistreglene og optimisme for rådgiverrollen
  3. Artikkel i Utposten av Petter Øgar (1997) – litt om samfunnsmedisinerens rolle som rådgiver
  4. Hvordan styrke det samfunnsmedisinske arbeidet i kommunene? – foreslår interkommunale samf.med. senter (1997)
  5. Artikkel i Utposten der Anders Smith skisserer sammenheng samfunnsmedisin og sosialmedisin (1997)
  6. Avdeling for samfunnsmedisin – UiO, institutt for samfunn og helse
  7. Institutt for samfunnsmedisin NTNU – organisering
  8. Institutt for samfunnsmedisinske fag UiB
  9. Helsebiblioteket – her finner du alt du trenger… Helserådet og Utposten er gode kilder.
  10. Tilsynsrapporter innen folkehelse 2013-2014 – Fylkesmannen har dette som hovedområdet i 2014
  11. Public health – Wikipedia der kan du visst finne det meste

 

Reklamer