Leser i ei ny bok «Helsefremmende lokalsamfunn» av Sletteland/Donovan, 2 sykepleiere med mastergrad i helsefremmende arbeid. Boka er godt skrevet, og presenterer modeller som kan brukes i praktisk helsefremmende arbeid. Det som slår meg når jeg leser i boka er: Hvordan skal vi klare å få denne kunnskapen inn i kommunen? Hvordan kan vi tro at vi skal lykkes med å «forebygge mer og reparere mindre» om vi ikke har god nok kompetanse på fagfeltet? For la oss være ærlige; rådmenn kan ikke nok om dette, folkehelsekoordinatorer kan ikke nok om dette, kommuneoverleger kan ikke nok om dette, etatssjefer og avdelingssjefer kan ikke nok om dette. Hvordan skal vi da klare å være treffsikre nok med de tiltak vi setter i gang med?

Boka tar bl.a med stadiemodellen for endring. Du vet, den trappetrinnfiguren der du har trinnene i en modinsprosess fram til man gjør noe med et problem:

  1. Ingen oppmerksomhet
  2. Benekting av problemene
  3. Oppmerksom
  4. Føroverveielse
  5. Forberedelse
  6. Handling
  7. Stabilisering og vedlikehold
  8. Bekreftelse/utvidelse
  9. Profesjonalisering

Figuren kan brukes på individnivå ved f.eks. røyking, eller på grupper og hele lokalsamfunn. Det er interessant. Jeg tror vi skal starte med å bruke modellen på oss selv – på kommunen, og kommunens interne kompetanse og «modenhet» når det gjelder å jobbe mer med fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. På hvilket nivå er vi? Kanskje er noen av oss på trinn 5 og allerede klar til action? Mens andre kanskje fortsatt er på trinn 2 og benekter at vi har en problematisk økning av livsstilssykdommer… Hvordan få hele kommunen til trinn 5 – og deretter sette i verk med tiltak vi med god nok treffsikkerhet?

Skal vi klare å utvikle en bærekraftig modell for kommunens satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid, må vi aller først sørge for å få den rette kompetansen inn i kommunen. En del finnes nok allerede. Hvordan få tak i den? Politikere og administrasjon bør tilbys en opplæringspakke utviklet av «Sunne kommuner». Vi må være klarsynte nok til å se at dette er et fagfelt hvor vi ikke kan synse oss fram til de beste løsninger. Her må jobbe kunnskapsbasert. For min del er det å lese boka «Helsefremmende lokalsamfunn» (og det å blogge om det her) en del av mitt eget bidrag til å øke denne kompetansen.

Jeg kan anbefale Slettelands blogg, klikk her.

Reklamer