Søk

Distriktslegen

Helse i alt vi gjør!

Særforbund i veien for allsidighet?

Frafallet fra ungdomsidretten er stort, og undersøkelser viser at idretten heller ikke engasjerer voksne lengre. Er det noe grunnleggende galt med organiseringen av norsk idrett? Jeg vil peke på to utfordringer med særforbundsmodellen som jeg tror bidrar til frafall fra idretten.

fullsizeoutput_1914
Denne replikken stod på trykk i papirversjonen til VG 13. april 2017
  1. Særforbundsmodellen står i veien for allsidighet

Første bud når man skal drive med idrett – også for de som skal nå toppen – må være å finne noe man synes er gøy. Særforbundene og særklubbene har derimot et felles ønske om å rekruttere barn til sin idrett så tidlig som mulig, noe som ikke er forenelig med et mål om allsidighet. Når vi fratar ungene muligheten til å prøve ut forskjellige aktiviteter og finne sin idrett, reduserer vi samtidig sjansen for at de vil holde på med idrett lenge.

  1. Det er dyrt og upraktisk å kombinere aktiviteter

Det er en utfordring å la barna være med på ulike aktiviteter når det medfører dobbelt opp av medlemskontingenter, treningsavgifter og treningstøy. Det blir rett og slett for dyrt for mange. Dessuten samarbeider særklubbene i liten grad på tvers av idrettene, noe som – kombinert med at sesongvariasjon er en saga blott – gjør at treningstidene og kampprogram ofte kolliderer og gjør det vanskelig å kombinere ulike idretter.

Konklusjon

Særforbundsmodellen bidrar til frafall fra idretten ved at allsidighet nedprioriteres til fordel for tidlig spesialisering. NIFs samfunnsfunksjon står i fare om underholdningssport blir viktigere enn folkehelsa. Man må se på løsninger som stimulerer flere barn og unge til å kombinere flere idretter.

Referanse:

https://helsedirektoratet.no/nyheter/idrett-aktiviserer-ikke-voksne

Les også:

Barneidrettens forbannelse

Idrettslag: Hvor får vi egentlig pengene fra?

Hvem tar ansvar?

Dersom helseministeren blir bondefanget som sykdomsminister, er det kanskje på tide å vurdere om det koordinerende ansvaret for folkehelsepolitikken på statlig nivå må plasseres et annet sted.

 

Forskningsrådets 9 milliarder – ser vi dem ute i kommunene?

Ute i kommunene er vi ikke vant til å drive med forskning. Men vi har forstått at det er mye penger i omløp. Forskningsrådet fordeler hvert år hundrevis av millioner til ulike forskningsprogram. Ja, faktisk hele 9 milliarder. Det meste sluses til UH-sektoren (universitet og høgskoler), ulike forskningsinstitutt og helseforetakene. Kommunene er ikke pålagt å drive med forskning, selv om det er de som har fått hovedansvaret for at vi skal nå målene i vår nasjonale folkehelsestrategi. Men det satses allikevel stort på å utvikle bedre offentlige tjenester bl.a. i forskningsprogrammene BEDREHELSE og FORKOMMUNE. Her må kommunene komme seg ut av passasjersetet. Vi trenger mer lokal kunnskap.

Forskningsrådet

Continue reading «Forskningsrådets 9 milliarder – ser vi dem ute i kommunene?»

Helsevesenet er overopphetet – finn bremsa

Jeg har ei delstilling i et helseforetak der vi er en håndfull allmennleger som jobber med samhandling mellom leger på sykehuset og leger ute i kommunene. Det gir et innblikk i begge verdener, og akkurat i dag er jeg litt bekymret for utviklingen i helsevesenet vårt. Og for de som skal bruke det. Vi må finne bremsa, ikke tråkke gassen i bånn.

skjermbilde-2017-01-25-kl-23-36-27

Continue reading «Helsevesenet er overopphetet – finn bremsa»

Når jobben kan skade helsa di

I september i fjor takket jeg ja til stillingen som ny bedriftslege i en privat/kommersiell BHT-kjede. Jobben har så langt vært både spennende og utfordrende! BHT og arbeidsmedisin er langt mer enn «kjøttkontroller», dvs. delvis eller helt unødvendige helseundersøkelser av friske folk. Jeg opplever jobben som viktig og meningsfull! De som står på i tøffe yrker år etter år, fortjener at helsa deres blir passet godt på.

skjermbilde-2017-01-14-kl-20-47-55

Continue reading «Når jobben kan skade helsa di»

Samfunnsmedisinske kunnskapsutfordringer

På grunnkurs H i samfunnsmedisin om forskningsmetodikk og kunnskapshåndtering lærer man om PICO-modellen og kunnskapspyramiden. Utfordringen er at samfunnsmedisin handler om så mye mer enn klinisk medisin og pasientbehandling. Så hvor kan samfunnsmedisineren lete etter kunnskap når det handler om problemstillinger som ikke er knyttet til pasienter og sykdom?

PICO

Continue reading «Samfunnsmedisinske kunnskapsutfordringer»

Hva kan norsk helsevesen lære av en snekker fra Latvia?

Vi pusser opp gangen hjemme, og har fått en dyktig latvisk snekker i et norsk firma til å gjøre jobben. Han er utdannet i en tradisjon der håndverkeren måtte mestre alle deler av et byggeprosjekt; Planlegging, tømmerarbeid, muring, flislegging, maling, finsnekring.  Han liker ikke utviklingen i byggebransjen med økt spesialisering der ingen tar ansvar for sluttproduktet. Kan norsk helsevesen lære noe av en snekker fra Latvia?

Skjermbilde 2016-07-27 kl. 16.35.14

Continue reading «Hva kan norsk helsevesen lære av en snekker fra Latvia?»

I fokus: Folkehelseforeningen (NOPHA)

I forrige innlegg skrev jeg om Wonca, den internasjonale foreningen for allmennpraktikere. Jeg er opptatt av spennet og sammenhengen mellom allmennmedisin og samfunnsmedisin. Her ser jeg litt nærmere på Folkehelseforeningen (NOPHA) og hvilke rammer vi har for det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Norge.

Skjermbilde 2016-07-09 kl. 13.02.04

Continue reading «I fokus: Folkehelseforeningen (NOPHA)»

I fokus: Wonca

Wonca er et akronym for den internasjonale foreningen for allmennpraktikere. Jeg har dessverre ikke vært på noen Wonca-konferanser selv enda, heller ikke de årene jeg jobbet som fastlege. En lege jeg kjenner sa «dette er jo en konferanse for allmennmedisin og samfunnsmedisin». Jaså, er det det? Jeg ble nysgjerrig på denne sammenhengen, og har derfor kikket litt nærmere på Wonca, med samfunnsmedisinske øyne. Jeg forstår hva min kollega mente, men vil advare mot at det skapes en forståelse om at samfunnsmedisin kun handler om helsetjenesteutvikling.

Skjermbilde 2016-07-03 kl. 16.32.47

Continue reading «I fokus: Wonca»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: